Verdalsguiden

Velkommen til tur

Innbyggere i Verdal som får besøk fra fjern og nær og kan bruke "verdalsguiden" til planleggeing av turer rundt om i en bygd der
opplevelsene står i kø rundt Verdalsøra, Stiklestad og oppover begge hoveddalførene.

Nedenfor er det satt opp noen hovedpunkter som kan være en huskeliste/mal for en guidetur

Velkommen til Verdal og til en rundtur i den vakre bygda vår.

Kan vi finne en sammenheng mellom den aktuelle gruppen og rundturen?

Faktaopplysninger om kommunen (stikkord)

1. Utstrekning

Areal: Kommunen har form som en trekant, strekker fra Trondheimsfjorden i vest til svenskegrensa i øst. Smalest ved fjorden, ca 10 km. Grenser i nord og øst til Snåsa, i sør-øst til Meråker. Består av to hoveddalfører, som sprer seg i vifteform fra fjorden og østover.

Innbyggere ca 14 000

Totalt areal ca 1550 km²

2. Historie/ geologi.

Marine grense 185 m over dagens havoverflate

(Grana kom først til Norge over Vera, ca 2500 år siden)

Fornminner
( Maktsentrum, fjorden som transportåre, rikt jordbruk, gravhauger, jernutvinning og Bygdeborger)

1030: Utelates dersom innformasjonen er gitt på Stiklestad.

1648-1660: E. Visborg (Fredsavtale i Roskilde 1660)

1718-19: Armfeldt

• Raset i 1893
• Samferdsel
• Forsvarshistorie
• Krigsmotstand 1940-45
• Industri

3. Kulturliv

• Spelet
• Amatørteater
• Vømmøl
• Ca 350 lag og foreninger

4. Næring

• Stor landbruksbygd
• Skogbruk
• Foredling av ovennevnte
• Off-shore industri
• Kalkutvinning

5. I dag

• Omstillingskommune
• Samkommune
• Aker-Kværner en av de fremste på sitt felt.
• Vindmøller.

Videre en kort gjennomgang av den turen som skal gjennomføres.

Utarbeidet av Karl Støa
©Tilhører Verdal Næringsforum
©Teksten i Verdalsguiden (eller deler av den) må ikke brukes i andre offentlige visninger uten samtykke fra Verdal Næringsforum

Hvordan begynte det

For 20.000 år siden lå isen tykk over hele Norge.  Etter hvert begynte isen og trekke seg tilbake, og for ca. 9.000 år siden skjøt dette fart slik at en snart fikk se konturene av et nytt land.

Tyngden av isen hadde presset landet ned slik at sjøen den gang gikk ca. 185 meter høyere enn i dag. Etter hvert som isen trakk seg tilbake, steg landet.  Det stiger fremdeles, men ikke så mye at det merkes. På ett hundre år kan det stige 40 cm.

Når isen smeltet ble det mye vann som rant nedover fjellsider, tok med seg grus, stein og mye fin masse ned i sjøen hvor den sank til bunns, den fineste massen først.  Dette er da det landet som vi i dag ser både her på Innherred og andre plasser.

Etter hvert som landet hevet seg tok vannet seg frem gjennom daler og juv (elver og bekker).

Elvene grov seg ned der det var løs og fin masse, traff de på fast fjell eller store steiner gikk de rundt eller over. Når de kom over eller forbi, grov de nedenfor igjen og vi fikk en foss.

Dersom de ikke fant slike fjellhindringer grov de seg ned slik at en fikk terrasseform på  landskapet.

Når elva kom til fjorden og strømmen avtok la den igjen massen og en fikk ører og sandbanker i elveoset.

Verdal er resultatet av en slik prosess, elva har gravd seg ned opp gjennom dalen og lagt igjen massen ved utløpet, derav navnet Verdalsøra.

Verdal Kommune

Ligger midt i hjertet av Innherred og er en av de få kommuner i landet som strekker seg fra Svenskegrensa til sjøen (deler landet i to).

Kommunen er ca 1550 km²

Innbyggertallet var ved siste årsskiftet (2008) 14.000 personer.

Kommunesenteret som nå har fått bystatus, er et trafikknutepunkt for vei og jernbane, samt en god del skipstrafikk på havna.

De er to hoveddalfører, Inndalen og Helgådalen, med sine respektive elver (Inna og Helgåa).

Kommunen grenser mot Inderøy, Steinkjer og Snåsa i nord, mot Sverige i øst og Meråker, Stjørdal og Levanger i sør og vest.

Verdal er den eneste kommunen i landet som – bortsett fra noen mindre endringer mot Meråker for ca. 80 år siden - har vært uendret siden den i vikingtiden ble kalt Verdølafylket.

Verdalsøra

Verdalsøra, eller Verdal, som navnet ble etter at Øra fikk bystatus.

Byen ligger ved utløpet av Verdalselva og derav navnet, (det tidligere).

Det er et tettsted med mye handel og næringsvirksomhet. Aker Kværner har et stort verksted her for bygging av stålkonstruksjoner til oljeinstallasjoner i Nordsjøen og andre steder.

Geologisk er stedet bygd opp av at elva har lagt igjen grus og slam der opp gjennom århundrene.

Tidligere, før jernbanen ble åpnet i 1904 var sentrum i ner-byen, langs med elva. I denne delen av sentrum er det gammel trehusbebyggelse som i den senere tid er oppusset i gammel stil og er verdt et besøk.

Etter at jernbanen kom ble stasjon og området rundt denne sentrum.

Verdalsøra hadde ei bra havn oppover elva helt forbi sentrum, og det var stor jektefart. Men etter det store leirraset i 1893 har elva slammas igjen, og det er ikke lenger mulig å komme frem med båt til de gamle bryggene.

I dag er det ny moderne havn på det nye industriområdet.

Haug

Det virkelige store senteret i vikingtida var trolig Haug, som var kongsgård og setet for fylkeskirka. Det var kongens mann som bodde på Haug i år 1030. Haug har bokstavlig talt forsvunnet fra historia, det er ingenting synlig her i dag som minner om hvor viktig gården var. Gården er nå oppdelt i mange gårder.

St. Andreas kirken

Lå på platået sør for vegen og var fylkeskirke helt til på 1300- tallet da den måtte fraflyttes fordi elva grov seg under kirka.

Slottet

Er en av de gårdene som er utskilt fra Haug. Her er det ei minnestøtte etter professor Oluf Rygh som er født på gården i 1830.

Oluf Rygh var arkeolog, historiker, filolog og styrer for Olsoksamlinga. Han gav ut to store verk; ”Norske Oldsaker” og ”Norske Gaardnavne”.  I den siste følger han gårdsnavna historisk ned gjennom tidene med språklig forklaring.

Bjartnes

Bjartnes er en av Verdals største gårder. Gården ble i 1741 overtatt fra kirken av Lorents Didrik Klüver og har siden vært brukernes eiendom. Lorents Didrik hadde en sønn med samme navn som overtok gården etter faren. Han bygde nytt fjøs på gården.  Dette står enda, og brukes nå som serveringssted for mindre slutta lag.

Til fjøsmurene ble det brukt stein fra de gamle restene etter St. Andreas kirken.

Det var denne major Klüver som fikk plantet bjørkealléen mellom Verdalsøra og Stiklestad.

Major Klüver og datteren er gravlagt i et privat gravsted på gården, ”Lillemarka”.  Gravstedet kan sees fra veien.

I 1727 ble gården solgt til oberst Hans Jakob Brun. Han bygde nye hus på gården  og stueveggene innvendig ble forsynt med malte tapeter.  Disse finnes i dag på Verdalrommet i Trondjems kunstindustrimuseum. Museet ervervet dem ved kjøp i 1907.

Stiklestad

Kart

Vi kommer til Stiklestad (eller Steksta´, som vi Verdalinger sier, og vi er framme ved plassen der det mest kjente slaget i norgeshistorien stod, der Olav Haraldson – senere ”Den Hellige” – falt i kamp mot bondehæren den 29. juli 1030.) I følge historikere skal slaget ha stått her, med Olavs hær langs bakkekammen opp mot skolen, og bondehæren på flata nedenfor fra kirken og bakover. (Bakkekammen er senere i middelalderen sannsynligvis rast ut).

Tradisjonen sier at Olav støttet seg mot en stein før han døde, og den første kirken ble bygd her med alteret rett over denne steinen.

Den kirken som vi nå har, er bygd på samme plassen og har koret der gammel- kirken stod.  Den nye er bygd av stein, reist i årene 1150-1180. Denne kirken overtok som hovedkirke etter kirken på Haug som elva grov seg innunder slik at den raste ut.

Vi er vant til at kirkene ligger høgt og fritt, synlig på lang avstand, men denne ligger helt nede på ei slette - også et argument for at den står på det stedet kongen falt.

Olavsstøtta

Dette er ei støtte som er reist til minne om Olav den hellige og slaget.  Den ble reist i 1805 av stiftsamtmannen i Trondheim, baron Fredrik Adeler. Støtten, som ble laget i Danmark av dansk sandstein og italiensk marmor og med dansk innskrift, er plassert øst for kirken og det nye kulturhuset.

Under siste verdenskrig ble det laget et annet minnesmerke og satt opp i stedet, men dette ble fjernet etter krigen og den opprinnelige gjenreist.( Krigsstøtten var et N.S. symbol).  Det er fortidsminnesforeningen som eier støtten nå.

Stiklestad museum

Verdal folkemuseum ble stiftet i 1928, og en del gamle hus ble oppsatt på en av haugene ved Bakketun folkehøgskole.

I 1952 ble muséet flyttet hit til Stiklestad. Her er det nå ca. 30 bygninger frå 1600-tallet og fremover. Det er et levende museum med åpne hus og aktiviteter flere ganger i året. Det er flere teaterforestillinger på husmannsplassen ”Styggdalen”, vandreteater ”Gårdimellom”, gjennom sommersesongen. Her er veghistorisk-, naturhistorisk- og heimefront-museum. Her er kafé, levende dyr og fugler, og rikelig anledning til rekreasjon.

Spelet om Heilag Olav

Her ligger også en av de største friluftsscenene vi har i Norge, her har det hvert år

(rundt olsok) siden 1954 vært fremført et spel om hendingene rundt slaget i 1030. Olav Gulvåg er forfatter og Paul Okkenhaug har komponert musikken til det stykket som er oppført fra ca. 1960.

Spelet blir sett av 15-20.000 hvert år.

Uten en stor innsats av frivillige hadde det vært umulig å gjøre dette hvert år. Skuespillerstaben er også en blanding av amatører og profesjonelle.  Det er flere verdalinger som har startet sin karriere her og senere blitt profesjonelle skuespillere.

Gjennom olsokuka er det mange arrangement på Stiklestad, både i kirken og på SNK, konserter, utstillinger, seminarer m.m..

Oppe på toppen av amfiet står den store rytterstatuen av Olav den hellige, laget av Dyre Vaa.

St. Olavs Kappell

Katolikkene i Trøndelag begynte å valfarte til Stiklestad tidlig i forrige hundreåret, og i 1930 stod St. Olavs Kapell ferdig oppå haugen bak scenen.

Stiklestad Nasjonale Kulturhus

Det var lenge et savn at det ikke fantes et hus på Stiklestad der en kunne finne kunnskap om stedet, og andre fasiliteter slik at en virkelig kunne stanse her ei stund og være turist. Slik kom etter hvert byggverket her, til høyre på plassen der gammel-skolen på Stiklestad stod.

SNK stod ferdig i 1992. Her finner vi flere utstillinger som står over flere år - som ”Trua skifter ansikt”, som står i Murgangen i Borggården , ”Frå Olav Haraldson til Olav Engelbregtson”, og ”St. Olav, folkets og kirkens helgen”, men også  kunstutstillinger og annet som er mer temporært. Her finner vi også Nord-Trøndelag Teater, her er en romslig konferansesal, museumsbutikk, kafé m.m..  Her bør finns opplysninger om det meste en turist vil eller trenger å vite.

Pilegrimsveger

Stiklestad var opp gjennom middelalderen et mål for pilegrimer, eller en mellomstasjon på veg til Nidaros. I de senere år er en del av de gamle pilegrimsvegene ryddet, merket og gått opp på nytt, nordfra Megard på Snåsa, over Ogndalen, Henning og Leksdalen, østfra fra Sør-Sverige over Skalstugan og Sul, fra nordvest fra Røra over Volhaugen og fra sør fra Munkeby over Halle. Det er nå årlige pilegrimsvandringer langs en del av disse leiene.

Hegstadmarka

Ca. 1,5 km. østover fra kulturhuset ligger Hegstadmarka, som er et rikt fornminnefelt med 8 gravhauger - 3 av dem svært store. Det viser at her har det vært et maktsentrum, og det er funnet rester av 5 hus og 30 kokegroper. Her er det laget en natur- og kultursti med 20 informasjonsplakater.

Verdalsraset

19. mai 1893

Verdalen i 1890-åra

• 6.000 innbyggere, derav 600 på Verdalsøra.
• Verdal kommune, 1.500 km2, beholdt sine grenser fra Verdølafylket i oldtiden.
• Landbruk med meierier på Verdalsøra, Stiklestad og Vuku.
• Skogbruk med dampsagbruk på Ørmelen.
• Handel og håndverk på Øra.
• Fiske og jektfart, elva seilbar til brua, der det var flere brygger.
• 19 skoler, 1.000 elever, hvorav én, Trøgstad skole, ble tatt i raset.

Geologi.

Marine avleiringer etter istida, store deler som leire, kvikkleire. Kvikkleire er saltvannsleire der salt har blitt vaska ut etter hvert som landet har hevet seg, 185 m siden istiden.

Leirpartikler, mindre enn 0,002mm, som er felt ut i saltvann, har en polarisering i seg som gjør at de stables som et korthus. Etter landhevningen kommer gradvis ferskvann og vasker ut saltet, polariseringa forsvinner, og leiren blir ustabil, kvikk. En liten forstyrrelse kan få den til å flyte ut som velling.

Forvarsler.

Større og mindre ras tidligere, Landfall/Trøgstad 1747, Follobekken 1822, 1853 og 1867.

Overnaturlige varsler.

• Presten Klutes opplevelser.
• En opplevelse ved brua over Follobekken.
• Gutten fra Kvelstad.

Hendelsesforløp.

• Oline Ellingsdatter Skjørdal, Anton Martinsen Høknes var øyevitner.
• Flaskehalsskred, skredport ved Eklo og Mo.
• 3 hovedskred. Mye regn på foråret.
• 18. mai 1893 var det bare et tynt skall som holdt kvikkleira på plass.
• Initialras ved Follobekken., Verdalselva hadde gravd ut elvemelen øst for bekken.
• Elva gikk leirgrå dagen før raset.
• Det første raset, 19. mai kl.00.30, i utmark på Haga, gikk i retning Melbyberget
• Det andre raset, noen minutter senere, og større, gikk tvers over dalen som en brottsjø mot Bjørkberga.  Fylte nå elveleiet.
• Det tredje raset, starta etter noen min., og var klart det største. Bølga ut gjennom skredporten, hastighet 60-80 km/time.
• Demte opp tvers over dalen. Skar av ferdselsårer. Ca 1 1/2 time før storraset var over.
• Total raste 55 mill. m3 masse ut. Rasgrop ca. 3.000 da og oversvømte områder ca. 9.000 da.
• 112 mennesker omkom, 4 døde senere.
• Etterskred i to dager.
• Et litt større ras 6. september. Ca. 10 mill. m3. masse.

Vukusjøen.

Demning tvers over dalen, ca. 8m høg. Sjøen ble 4 km lang og dekket 3,2 km2. Den fyltes på mindre enn 2 dager, elva begynte å ta seg nytt løp.
Elva ble tørr nedenfor. Fangst av fisk i hølene. Etter raset 6. september ble demningen høyere, sjøen steg og tok Østnesbrua.

Sjøen lå over vinteren til 1894.
Vårflom og isgang førte til at elva grov seg ned og tok nytt leie.

Redningsarbeidet.

• Lensmann Hieronimus Heyerdahl Wessel mobiliserte Dragonregimentet på Rinnleiret.
• Presten Otto Møller Hansen stod sentralt som sjelesørger og i begravelser.
• Kommunelege Albert Strøm, måtte selv forlate huset sitt på Ekle.
• Fogden varslet Storting og Regjering, og allerede ved middagstider 19. mai ble det bevilget kr. 10.000,- "for at afhjælpe den øieblikkelige nød".
• Kavaleriet fra Rinnleiret var på plass alt på morgenen 19. mai, og militære fra Trondheim og Steinkjer kom 20. mai.
• Utlegging av plank og skigarder.

Lysthaugen minnelund.

33 er begravd på Lysthaugen, der en minnestøtte er reist. 37 er begravd på Stiklestad.
35 personer ble aldri funnet. Resten er begravd i Levanger, Vinne, Alstahaug og Ytterøy.

Gjenvinning av rasområdet.

Lunnan

Et av de første husene etter nydyrkingen i Raset etter rasulykken i 1893. Bildet er fra 1929, det året parsellen Lunnan ble skyldsatt. Personene er fra venstre: Olav Aspaas, Ågot og Harald Lunnan med sønnen Gunnar på armen.

Første dyrkningsforsøk skjedde 3-4 år etter raset.

• Ca. 700 da. dyrket tidlig på 1900-tallet.
• Gårder som hadde mistet jord fikk nye teiger.
• Bureising fra 1909.
• Fra 1904 drev fanger vegbygging og skogplanting, og såing av older.
• Older vokste opp i rasområdene.
• Den største nybyggingen kom skikkelig i gang i 1920-30 årene.
• I dag er Raset (rasgropa) og Nessleiret fruktbare områder.

Les mye mer om Verdalsraset i eget kapittel.

Guide RV 72 Rinnleieret - Inndalen - Svenskegrensa

Hallbakkan.

Fra Hallbakkan har vi en enorm utsikt over hele Verdal, Ytterøya, deler av Inderøya og Røra.
Her lå Halle kirke som brant etter et lynnedslag i 1815, siden er det Vinne kirke som har vært hovedkirken for sognet.

Rinnelva

Pilegrimsleia går fra Søraker opp til Hallangårdene nedover en gammel ferdselsveg til gården Øvre Rinnan, hvor Rinnelva krysses. Rinnelva har fra gammelt av markert grensen mellom Skøynafylket og Verdølafylket, som det het i middelalderen. Navnet Jämtvadet er et minne om fortidens ferdsel. Den gamle allmannaveien gjennom Innherred, med en sidegren øst gjennom Verdalen til Jämtland og Sverige, gikk trolig hit før kongeveien ble anlagt over de sumpige leirslettene nede på Rinnleiret på 1700-tallet.

Gravfelt på Asphaugen ved Rindsem Mølle.

Sommeren 1982 ble det gjort en arkeologisk undersøkelse av gravfeltet. Gravfeltet har vært brukt over en lang periode i tid, sannsynligvis både yngre og eldre jernalder.  I 1909 ble det under bortkjøring av stein funnet en smeltet, mangefarget glassperle og et stykke kvart sitt bryne, sammen med noen brente bein i en gravkiste. Senere fant de 2 kister. Disse var oppmurt av heller. I et område like i nærheten fant de en lansespiss av jern, datert til ca. 500-tallet. De fant også ljåblader, sannsynligvis fra yngre jernalder. Disse lå høyere oppe i røysen og tilhører sikkert gravgodset i en senere begravelse. Under utgravingen i -82  er det også gjort funn av flere graver i dette partiet. Feltet består av minst 9 fornminner, hvorav 6 rundrøyser. Det er også funnet ei øks og en enegget sverdklinge fra ca. yngre jernalder.

Transformatorstasjon

Før vi kommer til nedkjøringa i Reinsdalen har vi en transformatorstasjon som ble satt opp der på 1960-tallet og som fortsatt er i drift.

Krigen 1940 – 45.

Under krigen satte tyskerne opp en enorm kikkert på Helloheggen. Der gikk det tyske vakter hele tiden og de hadde god utsikt over hele indre del av Trondheimsfjorden. Dermed var de godt orientert om hva som skjedde på fjorden. Se bilde

Vinne

Jämtlandsvegen ferdig – åpnet 1865.
Vi er i Vinne sogn, tidligere Råbygda.  Bergsgrav jernbanestoppested.  Graven bru, kryss med jernbanen - vakt /kontrollpost april 1940.

Stamphusmyra-navnet.

• I boligfeltet Brannan finnes fem tusen år gamle helleristninger i privat hage. Skålgroper ved Berg er noe yngre helleristninger.
• Vinne kirke bygd 1814-1817. Ved Vinne kirke to gravhauger fra middelalderen, den ene med bauta.
• I utmarka til Vinne gård er det flere gravhauger. bl. a. en stjerneformet (den eneste i Norge).
• Vest for Vinnes utmark gammelt rasområde, Byafalla , hvor den gamle ”Almindelige Kongevei” ble ødelagt. De tre By-gårdene var opprinnelig en stor gård, og kanskje den eldste i Vinne.
• Forbi de to Lerfall-gårdene går Jämtlansvegen ned gjennom Lerfallia , ei markert rasgrop som forklarer navnet på gårdene. I utmarka t.h. når man kjører østover, finnes synlige biter av den gamle pilgrimsvegen som gikk til Munkeby kloster i Frol og videre til Nidaros.

Nedafor lia kommer en til Kålengrenda, fire eiendommer, hvorav tre ble skadet av rasmassene i 1893. Rett navn er Lerfallkålen, opprinnelig en meget gammel gård. Her møtte redningsmannskapene fra Rinnleiret rasmassene som ennå var i opprør, det buldret som torden og gjennom larmen skar angstskrik fra mennesker og dyr.

• Skyer av jordstøv og ei kvalm svovellukt låg over de endeløse leirmassene.

På Rossvold søndre et godt stykke unna ble ei bukt fylt med mye vrakgods. Her havnet også 11 personer fra storgården Follo etter en seilas på vrakrester i ca 7 km. Fire av folka på gården omkom.

Ness-sletta.

Etter raset i 1893. Gården nærmest er vel Vestersundby. Blommen til høyre i bakgrunnen. Rasgropa nedover til venstre derfra.
En passerer den store Ness-sletta som i sin helhet ble oversvømmet av leire, fra 0,5 til 7m’s tykkelse. Alle gårdene som kom i vegen for leirmassene ble ødelagt. Staten kjøpte mye av det ødelagte området og parsellerte det ut til bureisingsbruk . Storgården Vester-Ness gikk også inn i statsteigen. Dramaet på Øster-Ness hvor 8 mennesker berget seg med sekunders margin. Øster-Ness var offentlig skysstasjon fra ca 1827. Bilde fra i dag

Lysthaugen.

Rasminne, god oversikt og informasjon. Steinformasjon som hestesko, minne om åpninga av Jämtlandsvegen i 1865.
Guddingsgårdene og Melbygraven - nesten et lite tettsted. Litt nord for dette har en kanskje Verdals største gravhaug og like i nærheten Stegelbakkken, et gammelt rettersted.

Finnmyra/Levring

Finnmyra er rester av ei større myr. Navnet er forholdsvis nytt, opprinnelse på grunn av reinflytting og samer fra nord til sør som følge av ny riksgrense i 1905.
Et uhyggelig sagn om kramkaren Gaulek.” Gaulektjønna” .  Sør for myra er Karl Johans vei godt bevart. Nord for Finnmyra er Kvellomarka med mye interessant, branngraver, hulveg og gammel veg til Vuku (Kvelstad).  Gammelvegen fra Levring.

Sør for gården Gringjerdet er det et St.Olavs sagn, spor i berget viser at Hellig Olav stod av hesten der.
Levring - Stor-Ingvald støtten. Trefning under Armfelts innfall i Trøndelag, ”Et øyenvitnes beretning” av John  Klüwer, forteller at fanebærer Visborg kjempet drabelig for å berge Verdal dragonkompanis fane, men falt etter flere gjennomstukne ”blessurer”, men holdt fanen i handa til en svenske nappet den til seg .  Svensken ble dekorert.

Steinsgropa

Her kan en se Steinsvåttåen, en bygdeborg fra folkevandringstiden. Håkon den Godes pålegg om bygging av varder så langt inn i landet som laksen gikk i elvene. Kravene til vardevaktene.
Vi har  Stene Skanse, et 1,5 km langt forsvarsverk oppbygd med palisader. Anlegget er fra tiden1611-1718
Visborg-bautaen til minne om major E. Visborg som var med å tok tilbake Trondheim og Trøndelag fra svenskene i 1658.

Inndalen

Ved Molden  gjøres oppmerksom på Stor-Havren og Hermansnasa - to ruvende fjell.
Garnes skysstasjon og gjestgiveri. Sentral plass under grensevakten i 1905. Her gikk vegen gjennom låven helt til tyskerne fjernet huset under krigen.
Garnesmordet natt til 30. juli 1806, fire mennesker myrdet og gården plyndret av to svensker, Ole Bergmann 40 år og Nils Tolsten 25 år.
Videre om Ola Skavhaug som forfulgte gjerningsmennene og fakket dem langt inne i nabolandet. (Verdalsboka bind 5 er meget god kilde)

Bergstu

Øst for Inndalsgårdene er Bergstuen og Inndalskleiva hvor major Visborg, med en del av det Berghusiske regiment, ”søgner og horder” slo tilbake oberst Drakenbergs ryttere i 1658.

Vaterholmen

Militærleir , bygget for de Verdalske befestninger, etter krigen HV-leir, leiren er nå solgt og i privat eie. I følge navneforsker Arnold Dalen kommer navnet av, at under bygging av brua, ble det på en holme i nærheten satt opp en innretning for vatring av bruanlegget.  Se bilde.

Taksamhets-steinen ved Vaterholmen

Stor norsk-svensk militærmanøver i Stjørdal sommeren 1825. Første gang at en svensk hærstyrke gikk over grensen til Trøndelag med fredelige hensikter. I alt deltok 2322 mann og 490 hester i manøveren. Derav 700 mann og 140 hester svenske. Militærøvelsen ble karakterisert, med rette, som en lystleir.

Minnesteinen ble reist av svenskene ved retretten i takknemlighet for den gjestfrihet og vennlighet de hadde møtt.

Under krigen 1940-45 holdt tyskerne her streng kontroll med trafikken på vegen. På begge sider kan en ennå se rester av jordbunkere som hadde mg-stillinger. Under Finlandskrigen 1939-40 var Vaterholmen interneringsleir for finske soldater som nordpå hadde kommet over grensen til Norge.  Med hjelp av lokalbefolkningen klarte de fleste å rømme. Se bilder

Kleivdalen

Her kommer  Karl Johans vei ned fra Kleivdalsmyrene. Støtte til minne om veien.
Kleivdalskjerka et flommål i Inna, som markerte om folk kunne passere elva ved vadestedet i Vuku.
Det er hengebru og oppgang til galleri nord som er en del av De Verdalske Besfestninger som ble bygget som vern mot øst etter at Norge i 1905 fikk tilbake sin gamle riksgrense.

Sul

Kvennbrua (tidl. Vestre Sulbru) med flere hendinger. Ung svenske fra Åre som omkom da han falt av lasset og ned i fossen. Norsk kurer i 1942 ble arrestert på brua, han skulle sette fyr på en gård i øvre Verdal. (Otto Hansen, senere personalsjef ved Fosdalen gruver i Malm). Shetlands-Larsen kom også her på sin ferd gjennom Verdal I 1942. Deres visitt på Brennmoen, trefningen med norsk statspoliti i svingen ved Sulstua. Bob Avans, såret og senere skutt av tyskerne, ei historie det bør fortelles om.

Karolinergrav på Lillemoen. Bauta med plate er plassert i hagen på gården. Grava ble første gang avdekket av et veiarbeidslag i 1860 etter opplysninger fra ei gammel kone på gården Åsen. Grav dekket da et område på 3x 7 meter og inneholdt 32 mannsskjeletter. De låg tett og andføttes med hode og ben. Dette viser at de ble gravlagt samtidig. Steinen ble reis av Nils Suul i 1920. Grava var godt kjent før den ble rasert av gravemaskin.
Sulstua, skysstasjon var svært gammelt herberge. I 1602 ga kong Kristian den IV påbud til almuen i Verdal, Jämtland og Skogn om bygging av ytterlige 3 fjellstuer.
Fjellstuen i Sul ble samtidig flyttet fra Tømte og ned til elven. Senere opp til Jämtlandsvegen. Skalstugan ble bygd som følge av dette påbudet.

Ådalsvollen

Opprinnelig seter til Sulstua
Tollstasjon og grenseoppsyn fra ca. år 1900 til 1994.
Under krigen et viktig knutepunkt for kurerer og flyktningetrafikk.

Carl Johans Veg

Her skilles Jämtlandsvegen og Karl Johansvegen. Gamlevegen er populær turrute fra Skalstugan til Ådalvollen. Her går også den årlige Sagamarsjen.
Men Karl-Johansvegen har ikke sin ende før i Levanger.
Åpnet av kong Carl Johan i 1835
Det hadde stor betydning for varehandel, postgang m.m. å ha god vegforbindelse mellom områdene ved Trondheimsfjorden og Jämtland.
Gammel vegbyggerkunst - mange flotte bruer

Fotturer og sykkelturer

Avstander:

• Ådalsvollen - grensa ca. 14 km
• Grensa - Skalstugan ca. 5 km

Sagamarsjen.

Norges eneste IML-marsj.
Går langs Carl Johans veg første dag.

Sulbrufossen (Brudesløret)

En fin foss i Inna som en ser til høgre for veien når en kjører oppover.

" Frukoststeinen"

Til minne om Jãmtlands feltjägares rast under tilbaketuren fra Kong Oskar II's kroning i Trondheim i 1873.  Les mer

Området st. Olavs bru(er) - Innsvatnet

Adkomst til Carl Johans veg via gangbro over elva (en rute som også Shetlands-Larsen brukte under sin flukt til Sverige).
Jettegryter.
Minnestein signert av kong Olav V i forbindelse med hans besøk i Verdalen i anledning 950-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 1980.
Sagn om fjellknausen mellom bruene.

Kongsstua.

Flyttet fra Carl Johans veg til Innsmoen (vegvokterbolig)  Les mer.

Sandvika

432 m.o.h, ved krysset mellom Kallvegen og vegen over Skalstufjellet.
Tidligere fjellstue og skysstasjon.
Åpnet i 1862.

Den "Nye" Jämtlandsvegen

Åpnet ca. 1865.  Se bilde.

Bellingsåa

Mengder med skifer finnes i flere steder langs Bellingsåa. Dette bildet er tatt ovenfor Sør-Bellingsvollen. Ved Nord-Innsvollen ikke langt fra Innsvatnet ved en foss der, var det omkring 1930 et brudd med stein i særklasse. Ved restaureringen av Stiklestad kirke til 900-årsjubileet i 1930 ble gulvet lagt med stein herfra. Samme type stein er lagt i inngangspartiet på det katolske kapellet der. Et stort steinbord på 3.8 m ble levert til Erkebispegården i Trondheim. Les mere om dette steinbruddet i Verdal Historielags årbok av 1991. 

Armfeldt - Karolinerne

Kom gjennom området (langs gammel veglei Skalstugan – Storsjøen - Feren) på sin ferd mot Trondheim i 1718.
Les mer.  Se kart.

Ingen vei  i Norge har så mange minnesmerker som RV72.
Les mer om minnesmerker her på Verdal-Historielag sine sider.

Guide E6 Fleskhus-Minsås-Lein-Haukå-Leksdal

E6 (Bjørga)

• Rasteplass i Koabjørga, Ved klarvær er det ingen fjordbarm her i landet som du kan se så langt uten at øyet treffer land. Hele 8,4 mil fri sikt.
• Leklem Gård, Gårdsnr. 1 og bruksnr. 1. Ligger til venstre oppe lia ovenfor jernbanelinja.
• 3 avkjørselser til Verdal fra E6, den sørligste går til Sverige.

Fleskhus-Minsås

• Leklemsåsen, tidligere helseheim for tuberkuløse, fungerte som et sykehus. I dag et boligkompleks hvor det blant annet finnes et varmebasseng (for tiden ute av bruk).
• Volhaugen, for mange er det ”bymarka”, tilrettelagte stier, gapahuker, fiskebrygge og skihytte.
• Vevstuggu, Oddny Haugen med sine vevde duker, veggtepper, babyposer etc.

Lein

• Gravhauger
• Myra på Lein – siste rest av det store myrområdet mellom Sjøbygda og Stiklestad.  I vikingtid ”skipreid ovamyra og ”nedamyra”.   Torvuttak – også i vår tid.

Haukåa

• Skihytta, friluftsområde.
• Jakt og fiske område.

Marsteinsvola

Høgeste punkt vest for Leksdalsvatnet, der en kan se 14 av innherreds kirkespir.

Sælistensberget

Høgeste  punktet øst for Leksdalsvatnet – 570 moh

Hallemsmarka

• Hallemsmarka er et stort fortidsminneområde, ryddet og tilrettelagt.
• Kultursti på 1 km med 9 informasjonsplakater.

Hallemsmarka, gravfeltet er det største i Verdal, registrert 80 gravhauger. Det eldste sporet av mennesker er funnet på Hallem – en elghornhakke 7-8.000 år gammel.

Leksdal – Leksdalsvatnet

Leksdalsvatnet ligger i Verdal og Steinkjer, 2 km fra Stiklestad, og regnes som et av Norges mest produktive fiskevann. Det anbefales at det fiskes inntil 25 tonn fiskårlig. Vanlige fiskearter er aure og røye i størrelse mellom 0,3 – 0,5 kg. Ål og sjøørret finnes også. Drikkevannskilde for Verdal. Gården Bunes gammelt hovedsete i Leksdal kjøpt av Rasmus Hagen i 1699. Hadde den første jordbruksskole i fylket i 1856.

Gården Lund var ved århundreskiftet (1900) smør- meieri. Gravhauger fra steinalderen ved Lund og Hofstad  Egen skolekrets. Pilegrimsleden går på østsiden av Leksdalsvatnet over til Henning og videre nordover. Boniteten (skog tilvekst/vekst) i området er en av de høyeste i landet.

Guide Stiklestad - Raset - Vuku - Vera 

Jermstadberga

Her er det et utsiktspunkt hvor en ser utover rasgropa etter den største naturkatastrofen som har rammet landet i historisk tid.

Fåren øvre

Dette er gården til Sture Sivertsen, den kjente skiløperen som ble verdensmester på 10 km i Falun i 1993.

Spesielt kjent som ekspert på startetappen i stafett.

Leirådalen

Landskapet i dalen bærer preg av ras, bratte meler og dype daler.

Elva Leiråa som kommer fra Leirsjøen, et vatn i nærheten av Kjesbuvatnet, renner gjennom dalen og ned i Verdalselva ved Volen. Historien forteller at det har gått flere store ras her i middelalderen, 1300-1600 år e.Kr..

Dette har forandret landskapet fra i 1030 hvor det var tilnærmet flatt mellom Reppe og ner-Fåra-Steinslia hvor overflata besto av store myrer til i dag hvor en har en dyp dal med bratte lier og sidedaler. Før rasperioden hadde Leiråa løpet sitt frem forbi Ner-Fåra og ned Eklodalen til Verdalselva der.

Stav/Reppe

Stav skal være den gården Olav Haraldson hadde siste natterasten før slaget.

Forskning viser at gården kan ha ligget nord for Reppe under en bratt skrent, navnet tyder også på det.

Nedenfor gården rett over Brandhaugen, ca. 10-15 m rett opp, var det en stor myr som Olav brukte til å mønstre hæren før avmarsj.

Reppe er en gammel gård i bygda, som har hatt skiftende eiere, i dag er det målestasjon for meteorologisk institutt her.

Videre til Vuku har vi gårdene Stuskin, Lunskin, Auskin og Breding.

Vuku/Bredingsberg

Er et bygdesenter med skole, eldreboliger, bilverksted og Coop-filial. Vuku ligger like ved Verdalselva og Østnesfossen.

Vuku kirke er ei lita fin trekirke som er bygd i 1654. Dekorasjoner fra 1848 av den kjente svenske kirkemaler Eric Walne. På kirkegåren kan en se en forhøyning som er restene etter en gammel gravhaug, så her er det både hauglagt og gravlagt folk.

Stedet er også kjent for det rike laksefiske under fossen samt at en har Østnes fiskecamp på sørsiden av elva.

Tidligere var det ofte oversvømmelse her når det var flom i elva, i 1947 eller 1949 var det så mye vann at hus ble skadet. Et hus ble så skadet at folk ble ”sjøsyke” ved å gå inne der, det var valfart til huset for å prøve dette. Senere er fossen senket slik at en unngår slike problem.

Holmen Gård

Vi ser Holmen gård til høyre der Inna og Helgåa renner sammen. Holmen gård har vært Verdalsbruket sitt hovedkontor siden først på 1800 tallet. Starten på samling av skogeiendommer til et stort gods startet allerede omkring 1640 av presten Peder Eriksen Juel, han kjøpte opp gårder i øvre Helgådalen. Siden har flere kjente personer som Rasmus Ågesen Hagen, Nicolai Jensen, flere generasjoner Getz, Verdal Kommune og forsikringsselskapet Storebrand vært eiere av større og mindre deler av skogområdene som i dag utgjør ca 60 % av kommunen.

Grunnan

Innerste delen av istidens ”Verdalsfjord” – Helgådalen – fra fjord til dalbunn i løpet av de første 1000 år etter istidas slutt.Tykke leiravsetninger da elva startet sin bearbeiding og nedskjæring i takt med landhevingen. Elva møtte nesten ikke motstand før bergterskel ved Grunnan.

Elva fastlåst her i 5.000 – 6.000 år mens landheving pågikk, terskelen utviklet seg til en foss – Grunnholo – på ca. 50 m.

Nedafor Grunnholo fortsatte elva bearbeiding av dalbunnen – stilleflytende /ingen graving ovenfor fossen.  Rolig periode til elva 2.000 – 4.000 år før nåtid plutselig fant seg nytt løp i blåleira forbi Grunnholo. Nesten 50 m rett ned i ett jafs – ca. 1 mil oppover dalen berørt.

Tre nye bergterskler/fosser oppsto: Grunnfossen, Hærfossen og Granfossen.  Liten Granfoss, idet Hærfossen tok det meste av fallhøyden.

Lite forandringer før 12. sept. 1893, da historien gjentar seg i Hærfossen – ca. 30 m rett ned  - lengde ca. 5,5 km oppover dalen. Delte bygda i to.

Granfossen dermed 30 m høyere. Historien ville ha gjentatt seg for tredje gang i Granfossen uten sikringsarbeider. Granfossen er Europas største laksetrapp.

Ulvilla.

Tidligere industristed med sagbruk, stamperi og handelsvirksomhet. Butikk nedlagt 2001. Kraftstasjon bygget i 1913 og er fremdeles i drift. Det ble faktisk søkt om jernbane opp til Ulvilla i 1900 (gruvedrifta).

I forbindelse med sagbruksvirksomheten her før Verdalsgodset bygde sag på Ørmelen i 1872 kunne det være opptil 50 mann i arbeid på en del sager i sesongen.

Hærfossen

Dette var Helgåas største foss (29m direkte fall og 6m stryk nedenfor) frem til høsten 1893 hvor elva tok nytt løp og grov seg ned på sør siden der det ikke var fjell.

Årsaken til dette skal være at fossegjelet var for trangt, og at kammen på sørsiden som på gamle kart ser ut til å være 23 m over fossenakken var bare 2-3 m denne høsten.
For elva hadde  også gravd seg inn i melen  under kammen på sørsiden nedenfor fossen slik at denne ikke klarte å stå i mot trykket fra elva i overkant.
I løpet av høsten og vinteren grov elva seg ned i leirmassene helt bakover til Granfossen hvor denne nå ble ca 30 m høyere.

Fra fossnakken. Her hivde Hærfossen seg utfor før 1893 og var
Helgåas høyeste fossefall. på 30 m.

Bjørstadhøgda

Til sør for Bjørstadhøgda har vi Røssgrenda med rasmeler på begge sider.
NVE = forebygging i mange år. Tidligere kabelbane over rasområdet for vare- og persontrafikk. Dødsulykke i 1921, da kabelen røk og 5 gutter omkom.

Volden

Turveg inn mot Malså gruver – videre til Mokk i Steinkjer. Malså kobbergruver, første drift 1865 – 1875, andre drift 1915 – 1919. Dødsulykke i 1917 – Karl Magni Petterson omkom i ei spregningsingsulykke.

Forfatter/musiker Hans Rotmo vokst opp i Volden, der hans far drev butikk.

Elneshøgda

Østover fra Elneshøgda ligger Elnesberget der er det en våttå (ild-signal). Sammenheng med resten av våttåan i Verdal. På sørsiden av elven ser du fjellene Hyllfjellet, Rautua og Åsmundfjellet.

Elnes Skanse og Skansbakken: Den ble bygget samtidig med Stene Skanse i år 1600.

Skjækerfossen

Samløpet mellom Skjækra og Helgåa.  Veg på begge sider av Skjækra noen km innover dalen. Tidligere var det nikkelgruver 4 km. inn i den 20 km. lange Skjækerdalen. Disse gruvene var i drift på samme tidspunkt som gruvene i Malsådalen. Slagghauger fra smeltehyttene ved Skjækerfossen.   Skjækerdalen planlagt del av ny nasjonalpark.

Djupdalen

Tidligere de vegfarendes skrekk, da vegen gikk bratt og dyp nede i juvet.

Forlandet/Djupdalen primo mai 1945.

Rinnan m/følge på flukt mot Sverige.  Bensintomt/stopp ved Helgåsen.  Flyktet til fjells. Rømlingene ble tatt i flere puljer – Rinnan selv og noen personer til ble tatt ved Flyvollen, og ført ned til Storlunet.

Rasteplass Stortjernet

Tilpasset bevegelseshemmede.

Storlundammen

Tjente både som fløtingsdam og bru. Anlagt 1905. 110m. lang. I 1912 ble det bygd taubane for tømmer fra Kall via Esingen og til Veressjøen.

Vera

Et fjellsamfunn fra tidlig på 1700 tallet. Rike muligheter for friluftsliv og naturopplevelser. Tradisjonsrikt gjestgiveri og hytteutleie. Merket turløype fra Vera sørover til Sandvika, 18 km., og nordover mot Skjækerdalen.

Sveet Gjestgiveri hadde status som tollvaktpost med vakthold og patruljering fra 1910 til 1966. Under krigen var Vera brukt flittig som skjulested og fluktlei for nordmenn på vei over til Sverige.

Vera Kapell: Norges minste kirkesogn. Egen kirke bygd i 1899. Har blitt brukt til skole helt frem til 90 tallet. Før Vera fikk kirke ble mange gravlagt i Kall kirke. Bygda har levd av jordbruk, jakt og fiske. Det ble også drevet med fiskeoppdrett og legging av rakfisk en periode.

Vegen mellom Nord- og Sørvera med Mannshaugan i horisonten.

Strådalen

Helt ved grensa mot Sverige finner vi fjellgården Strådalen. Det har vært handel og vandel med svenskene gjennom tidene. Det er også rester etter tre sameboplasser i området rundt Strådalen. En spesialitet for Strådalen var et lokalt brød kalt ”Pekkabrød” som ble bakt i steinovn. Fjell rundt Strådalen: I nord – Sjækerfjella med Verdal høyeste fjell Løsmundhatten + Hardbakkfjellet. I øst på svensk side Sandfjellet, Mannshøgarna, Anjesskutan og Sukkertoppen.

Tverråholman

Nedlagt fjellgård.  Bebodd 1894 – 1909.  To timers gange nord for Vera
finner vi Tverråhølman. Fra 1894 til 1909 bodde Marie og Arnt M. Antonsen under harde kår hvor de levde av jakt og fiske. Her er reist en minnebauta over dem og deres familie etter initiativ av Helgådal Idrettslag.
Underlig å forestille seg at noen kunne finne livberging der inne, sett i lys av vårt moderne forbrukersamfunn.

Tromsdalen

Tromsdalen er mest kjent for sine enorme kalkforekomster. Riktignok har det oppstått skjemmende sår i landskapet i forbindelse med utvinning, men likevel er området et spennende mål, lett tilgjengelig som det er, hvor attraksjonene ligger forholdsvis tett og nært vei.

Tromsdalen er så full av historikk og ting å lære om eldre tider, at området ofte benyttes i undervisningssammenheng helt fra grunnskoletrinnet og opp til høgskolenivå. Noen av severdighetene er merket med skilt eller opplysningstavler.

Grotter

I Tromsdalen finnes et stort og delvis uutforsket nettverk av huler og grotter, grav ut i kalkstein underjordiske bekker.  Alle er slett ikke like tilgjengelig, men det er skiltet fram til den som er enklest å finne, ”Halvard-grotta”, som ligger i Kværnhusbekken som krysser veien

ca 500 meter før kalkbruddet

Allmenningsplassen

Var en rydningsplass som ble forlatt for over hundre år siden. I dag er kun hustuftene synlige i en liten rydning i skogen. Plassen ligger på høyre side av  veien ved Kværhusbekken.

Tømmersjøen

Er et forholdsvis lite vatn med gode fiskemuligheter. Her er lagt ut ei flytebrygge og satt opp en gapahuk som er lett tilgjengelig og tilpasset rullestolbrukere. Her finnes også båtplass og ei sittegruppe.

Kallvassmyra

Naturreservat er vernet fra 1984. Formålet med vernet er å bevare sjeldne naturtyper preget av den rike tilførselen av kalkrikt kalt kildevatn. Vegetasjon og flora er særpreget, og en kjenner ikke tilsvarende naturtyper av samme størrelse i andre deler av landet. På myra ligger Kaldvatnet, med klart, kalt kildevatn med pH over 7.0 og med tykke lag av alger som dekker bunnen og delvis overflata. Den særpregede vegetasjonen og det rike fuglelivet på myra og rundt vatnet, gjør området meget interessant til undervisnings- og friluftsformål. Like i nærheten av Kaldvassmyra finnes det også spor etter en gammel boplass fra jernalderen.

Grønntjønna

Er ei lita og grunn tjønn syd for Kaldvatnet og straks øst for skogsveien mellom Buran og Ramsåsvollen. Tjønna har det grønnskjæret som ofte preger kalksjøer. Den er en kvartærgeologisk forekomst, dannet på slutten av siste istid. Store isblokker ble liggende igjen da isen trakk seg tilbake, og det ble etter hvert omsluttet av grus og slam fra breelvene. Da klimaet ble varmere, smeltet isblokkene og etterlot seg kratre av forskjellige størrelser. Dette er hva vi i dag kaller dødisgroper.

Ramsåsvollen

En tidligere setervoll, brukes i dag som naturskole, men har ei gamme som står åpen til allmenn benyttelse. Like ved vollen finnes rekonstruerte fangstgroper, og to bjørnehi med få meters avstand. Bjørnen har tatt i bruk grotter som er dannet av vannets arbeid i kalkfjellet. Siste gang det bodde bjørn jer , antas å være rundt år1900.

Svarttjønna

Er ei lita tjønn ca 1.5 kilometer fra Ramsåsvollen. Den er idyllisk og lett tilgjengelig turmål fra Ramsåsvollen og fra bilveien nord og øst for tjønna. Svartfossen er ved stor vassføring både stor og mektig. Den ligger lett tilgjengelig fra veien, ca 100 meter å gå.

Tolleran

Er steiner som gjetere og andre fjellvandrere ofret på sin ferd til setra. Dette var ”påkast-steiner”, det ble lagt/kastet kvister eller steiner oppå offersteien for å be om et godt år på setra. Rett og slett et ritual utført for å holde seg på god fot med åndeverdenen. Tolleran ligger like inntil de gamle seterveiene.

Kilde: Veiviseren Verdal 2003

Guiding fra Værnes/Hell til Stiklestad

Kirker og kloster

Besøk i det gamle sentrum på Verdalsøra

Olavs barndom og ungdom

Ferdselsårer til Verdal

Forsvarsverk i Inndalen

Krigen mot svenskene 1657 - 1660

Den store nordiske krigen 1699-1721

Gruvedrift på Innherred

Fornminner

Grotter

Mattradisjoner

Teater i Verdal

Industri

Verdalsbruket

Verdalsraset/Hærfossen

Krig, okkupasjon og motstand 1940 - 1945

Jakten på Rinnanbanden